Eg eri ikki nóg ungur til at vita alt við vissu
- Oscar Wild

Rules

Only words with 2 or more characters are accepted
Max 200 chars total
Space is used to split words, "" can be used to search for a whole string (not indexed search then)
AND, OR and NOT are prefix words, overruling the default operator
+/|/- equals AND, OR and NOT as operators.
All search words are converted to lowercase.

Lesarin skrivar

Føroysk Miðlafólk: Føroya landsstýri noktar framhaldandi miðlafólki at savna seg í eitt fakfelag, sum hevur samráðingarrættin fyri miðlafólk í okkara almenna public service stovni, Kringvarp Føroya.

Hin 22. mai í ár boðaði Føroysk Miðlafólk frá í skrivi til Fíggjarmálaráðið, at felagið vildi hava samráðingarrættin fyri limir okkara í Kringvarpinum, tá verandi sáttmáli millum Fíggjarmálaráðið og Starvsfelagið fór úr gildi 1. oktober 2024.

Drúgvar samráðingar, fyrst við Lønardeildina undir Fíggjarmálaráðnum og síðani við landsstýriskvinnuna í fíggjarmálum, endaðu úrslitaleysar. Hamarin fall, tá semingsuppskotið millum Fíggjarmálaráðið og Starvsfelagið varð undirskrivað, fríggjadagin 8. november. Enn einaferð avgjørdi landsstýrið, at miðlafólk í Føroyum skulu trýstast inn í ein sáttmála, sum vit ikki eru partur av og onga ávirkan hava á.

Føroysk Miðlafólk er gamalt fakfelag, stovnað sum Føroya Blaðmannafelag 13. mai í 1952, og hevur øll árini havt sáttmálan fyri miðlafólk á privata arbeiðsmarknaðinum. Men meðan øll Norðurlond langt síðani hava viðurkent, at fakfeløgini fyri miðlafólk í teirra londum hava ein sjálvsagdan rætt at samráðast um sáttmála fyri miðlafólk í teirra almennu public service stovnum, so er støðan framvegis ein onnur í Føroyum.

Ódemokratisk valdsnýtsla
Í Føroyum hava yrkisbólkar rætt til egnan sáttmála. Ein skjót gjøgnumgongd á heimasíðuni hjá Fíggjarmálaráðnum vísir at ráðið hevur sáttmála við umleið 30 ymisk fakfeløg, viðhvørt fleiri sáttmálar við sama felag. Tað er ilt at ímynda sær, at landsstýrið hevði noktað lærarum, námsfrøðingum, sjúkrarøktarfrøðingum, búskaparfrøðingum ella maskinmeistarum at skipa seg sum yrkisbólk við egnum sáttmála.

Eisini hevur Lønardeildin undir Fíggjarmálaráðnum í eftirhondini nógv ár góðkent aðrar sáttmálar á sáttmálaøkinum inni í Kringvarpinum, har sáttmálin hjá Starvsfelagnum annars er galdandi. Øll leiðslan og deildarleiðarar, umframt húsavørðurin og reingerðarfólk í Kringvarpinum, verða lønt eftir øðrum sáttmálum enn tí hjá Starvsfelagnum.

Í svari til Føroysk Miðlafólk, dagfest 21. august 2024, skrivar Jan Mortensen, stjóri á Lønardeildini, millum annað soleiðis:

“Fíggjarmálaráðið viðurkennir vanliga ikki samráðingarrættin hjá einum nýggjum fakfelag, sum ynskir at gera eina sáttmála á einum øki, har ein sáttmáli longu er galdandi.”

Tá málið kom til skarpskeringar, smáar tríggjar mánaðir seinni, vísti tað seg at hugburðurin røkkur heilt upp til Føroya landsstýri.

Argumentið er bæði ósakligt og ódemokratiskt. Og tað er harumframt ein sera ódámlig valdsnýtsla av landsstýrinum at stavnsbinda øll miðlafólk í okkara almenna public service stovni í einum fakfelag, sum ikki er fyri tey. Tað veri seg journalistar, fotografar, miðlatøkningar og grafikarar. Stórur partur av miðlafólkunum í Kringvarpinum eru limir í fakfelagnum Føroysk Miðlafólk, júst av teirri orsøk, at tey ikki kenna seg heima í sáttmálanum millum Fíggjarmálaráðið og Starvsfelagið.

Føroysk Miðlafólk umboða eitt serstakt yrki, og eigur felagið sjálvsagt rættin at samráðast vegna limirnar. Tað er kjarnin í fakfelagsfrælsinum – kjarnin í rættinum at skipa seg í fakfelag, umboðandi sítt yrki. Tí hvussu skal eitt fakfelag verja áhugamálini hjá limunum, tá landsstýrið noktar fakfelagnum at samráðast um egnan sáttmála?

Avgerðin hjá landsstýrinum kann illa tulkast øðrvísi enn at landsstýrið noktar miðlafólki í Føroyum at skipa seg sum yrkisbólk við egnum sáttmála. Avgerðin er tí at meta sum eitt grovt álop á fjølmiðlarnar.

Norðurlendskt krav
Felags fyri øll Norðurlond er, at londini hava ein sterkan, almennan public service stovn. Felags fyri øll Norðurlond er eisini, at tey viðurkenna rættin hjá miðlafólki at skipa seg í egið fakfelag við rættinum at samráðast um egnan sáttmála – eisini fyri tey, sum starvast í almenna public service stovninum. Tað er ein sjálvsagdur rættur í øllum Norðurlondum. Men ikki í Føroyum.

Støðan í Føroyum verður tikin í størsta álvara í norðurlendsku fakfeløgunum fyri miðlafólk. Tað kemur greitt til sjóndar í felags yvirlýsing úr Íslandi, Danmark, Norra, Svøríki og Finnlandi, dagfest 25. november 2024.

Í felags yvirlýsingini stendur millum annað at “Det er dybt udemokratisk og et angreb på den frie presse at fastholde journalister og andre mediefolk på landets klart største mediearbejdsplads i en fagforening for offentligt ansatte.

Tey fimm fakfeløgini staðfesta, at við avgerðini noktar landsstýrið í veruleikanum miðlafólki í Føroyum at skipa seg fakliga. Og tað kann á ongan hátt góðtakast, siga feløgini.

Føroysk Miðlafólk hava í nógv ár verið partur av norðurlendska fakfelagssamstarvinum, Nordisk Journalistforbund. Føroysk Miðlafólk fær dyggan stuðul frá norðurlendsku fakfeløgunum í okkara stríði, sum hini fakfeløgini hava vunnið fyri nógvum árum síðani. Tað gevur orku og styrki til at halda fram.

Føroysk Miðlafólk heita staðiliga á Føroya landsstýri um at viðurkenna rættin hjá miðlafólkum í Føroyum at skipa seg sum eitt yrki við samráðingarrætti fyri landsins størsta fjølmiðil, almenna Kringvarp Føroya. Landsstýrið sigur í samgonguskjalinum at “miðlalandslagið og Kringvarp Føroya skulu styrkjast.” Lyftið verður trupult at halda, um landsstýrið ikki viðurkennir rættin hjá miðlafólki at skipa seg.

------------------------------

Støtteerklæring til færøske journalister og fotografer

Journalistforbundet på Færøerne, Føroysk Miðlafólk, bør ikke nægtes å forhandle overenskomst for forbundets medlemmer i den offentlige public service station, Kringvarp Føroya. Det er udemokratisk og et angreb på den frie presse at fastholde journalister og andre mediefolk på Færøernes klart største mediearbejdsplads i en fagforening for offentligt ansatte.

Det er uhørt og dybt kritisabelt, at færøske journalister, fotografer og andre mediefolk ikke får lov til at organisere sig i en fagforening med selvsagt ret til at forhandle egen overenskomst med det offentlige.

De nordiske journalistforbund er orienteret om, at færøernes landsstyre nægter journalistforbundet på Færøerne, Føroysk Miðlafólk, at forhandle overenskomst for forbundets medlemmer i den offentlige public service station, Kringvarp Føroya. Landsstyrets argument er, at der findes allerede en overenskomst på området, og landsstyret viser i den forbindelse til fagforeningen for offentlig ansatte.

I samtlige nordiske lande varetager journalistforbundene overenskomstforhandlingerne for medlemmerne, både i de private og de offentlige medier. Det er anerkendt af alle, at et fag har ret til at blive repræsenteret af fagets fagforening.

Det må og skal også være gældende for Færøerne.

Ved fortsat at nægte det færøske journalistforbund retten til at forhandle egen overenskomst for Kringvarp Føroya, Færøernes suverænt største mediearbejdsplads, nægter landsstyret reelt færøske journalister og andre mediefolk at organisere sig fagligt. Det kan ikke accepteres.

Artikel-11 i den europæiske menneskeretskonvention, som også gælder for Færøerne, siger direkte at “Enhver har ret til frit at deltage i fredelige forsamlinger og til foreningsfrihed, herunder ret til at oprette og slutte sig til fagforeninger for at beskytte sine interesser.”

Hvordan skal en fagforening beskytte medlemmernes interesser, hvis landets regering nægter fagforeningen at føre overenskomstforhandlinger?

Det er dybt udemokratisk og et angreb på den frie presse at fastholde journalister og andre mediefolk på landets klart største mediearbejdsplads i en fagforening for offentligt ansatte.

De nordiske journalistforbund er bekendt med, at den færøske mediebranche er i dyb krise. De private medier har det meget svært, der er næsten ingen journalister tilbage. Og den offentlige public service station Kringvarp Føroya er under stort pres, både økonomisk og med hensyn til at rekruttere og fastholde journalister og andre mediefolk i deres job.

Hvis det færøske landsstyre ikke anerkender mediebranchens ret til at organisere sig fagligt, så er der desværre ikke godt i vente. Et fag kan ikke overleve, hvis det ikke bliver anerkendt som et fag. Og en regering kan vel ikke se sig selv i øjnene, hvis den ikke anerkender den frie presse og dens ret til at organisere sig.

25. november 2024

Dag Idar Tryggestad
Præsident Nordisk Journalistforbund, Norsk Journalistlag (Norge)

Tine Johansen
Dansk Journalistforbund – Medier og kommunikasjon (Danmark)

Ulrika Hyllert
Journalistförbundet (Sverige)

Hanne Aho
Journalistiliitto (Finland)

Sigríður Dögg Auðunsdóttir
Blaðamannafélag Íslands (Island)

Hetta er eitt lesarabræv. Meiningar og sjónarmið í lesarabrævinum eigur tann ið skrivað hevur. VP leggur nógv í talu- og skrivifrælsi. Tí eru allar meiningar vælkomnar, bara tær eru innanfyri karmarnar á revsilógini og fjølmiðlaetisku leiðreglunum. VP loyvir í ávísan mun dulnevndum lesarabrøvum, tá veit redaktiónin hvør hevur skrivað.

Um tú veitst okkurt, sum VP ikki veit - skriva so til vp@vp.fo